Du er på Herrens fang
som et lite barn.
Løftet opp på nådestolen
i hans ansikts lys.
Her er det han,
og ikke du.
Endelig er noe større enn deg selv.
Det møter deg med ømhet,
og angstens bølger stilner.
Varsomt berører han dine sår.
De du ikke selv vet om,
kjenner han som sine.
Han går med deg ned i smerten.
Når du når din egen bunn,
er han alltid under deg,
han som kjenner alle dyp.
Her tør du se deg selv,
åpnes og renses
og salves med olje.
Du står på grunnfjellet
der du er trygg,
der du tør selge alt du eier
og være barn.
( Randi Aschjem)
"Mange lever som frø, men vi er født til å blomstre. Sørg for at du slår ut i full blomst. Nøy deg ikke med å luke i hage. " - Ukjent
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar