En genial oppfinnelse - uten tvil!
Supert å holde kontakten med venner langt vekke, oppdatere seg om livet til folk og ikke minst legge ut ting om sitt eget liv. Jeg er veldig glad i facebook og jeg bruker veldig mye tid på det. Jeg sier ofte til meg selv: Jeg skal bare inn å sjekke! Men jeg vet at jeg blir sittende mye lenger en bare noen få sekunder. Sekunder blir til minutter - minutter blir til timer! Å hva får jeg ut av disse timene på facebook? Joda, jeg snakket jo med en venn. Men så brukte jeg veldig mye tid på å sjekke ut hvor kult livet til alle andre er, hvor mange venner de har og hvor fine profilbilder de har. Så da blir jeg ofte sittende igjen med en følelse av at livet mitt kanskje er litt kjedelig og ja kanskje jeg ikke er så fotogen. Det gir meg liksom ingenting! Noen ganger så gir det meg noe men som oftes blir jeg sittende igjen å misunne folk fordi de ser ut som de har det bedre enn meg og at livet deres er så mye "kulere" en mitt. Så spørsmålet mitt er da: Hvorfor bruke så mye tid på noe som ikke bygger meg opp? Å noe jeg har merket i det siste er at det er mye lettere å ta kontakt med noen på facebook. Skrive på chatten, gratle dem med dagen, gi et kompliment og få nye venner.Men dette er jo lite personlig. Hvorfor ikke ringe dine venner, hvorfor ikke sende brev til noen når de fyller året og hvorfor ikke bruke den tiden du bruker med å chatte med en person med å virkelig være med personen?
Facebook er upersonlig. Vi lever i en verden som blir mer og mer preget av dette. Isteden for å ringe våre venner skriver vi på "wallen", isteden for å skrive brev på bursdager skriver vi en kjapp kommetar: Gratla me dagen! Er dette en verden vi vil leve?
Jeg personlig har valgt å være vekke fra facebook en uke og bruke den tiden jeg bruker på facebook til andre ting. Nå har jeg nettop skrevet en mail isteden for å være på facebook! "Weey, jeg føler jeg lever i gamledager igjen" :)
Ha en god tirsdag da.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar