Kommer du på å takke Gud for livet ditt? 
Livet er ikke en selvfølge. Du lever her og nå og det er Guds gave! Det er ikke sikker du lever i morgen, det er ikke sikker du får oppleve en ny dag. Det hørres kanskje brutalt ut men det er sant! 
Uvented ting kan skje, sykdom kan dukke opp og livet kan ta en brutalt vending. Hva med å leve hver dag som den skulle vert den siste. Hva ville du gjort vis dette var din siste dag? 
Vi har så lett for å bruke mye tid og energi på å være negative og irriterte på folk. Det merke jeg fort på meg selv. Er så lett å tenke: Dette er en dritt dag og alle går meg på nervene! Men hva vist dette hadde vert min siste dag? Åså gikk jeg rundt å brukte tid og energi på noe som ikke er viktig. Hva med å heller bruke tid på venner og familie. Hva med å kanskje si litt oftere til dem rundt deg at du er glad i dem og setter pris på dem.
Sett pris på det livet du lever! Det er en gave til deg! Å det er bare du som bestemmer hvordan du skal leve det :) Lær deg å leve det livet du elsker. Sett pris på enkle ting i hverdagen og takk Gud for dem. 
For en liten stund tilbake slet jeg med sykdom og havna i rullestol. Det å kunne gå hadde alltid vert en normal ting for meg! Det hadde liksom alltid ver en selvfølge. Men når jeg havna i rullestol så forandret livet mitt seg for en stund! Jeg fikk en sterk påfinnelse at : IKKE TA TING FORGITT! 
Takk Gud for alt du har og at du er sånn du er! Nå kan jeg heldigvis gå, springe og bruke bena igjen og etter å ha opplevd å mistet det for en periode har jeg lært meg å sette pris på det. Nå takker jeg Gud for at jeg kan gå ! Det er ikke en selvfølge for alle. 
Hvordan er det med deg? Takker du Gud for ting som kanskje er "helt normalt" for deg?
Jeg tror at både jeg og andre kan bli flinkere til å takke Gud :)